Inspirert av hårfarge-testen i en tidligere post, tenkte jeg jeg skulle reflektere litt over hårkarrieren min. Den er lang, -jeg begynner nå, og forsetter sikkert senere….
Kapittel 1 – Puddelperiode….
La meg begynne på 80-tallet med en svært så mislykket hjemmepermanent. Det var på den tiden puddelrocken var på høyden, og jentene skulle også ha denne look´en. Helst skulle håret være bleket eller stripet med en slags permanent man ikke kalte permanent, men STRUKTUR, og som gjorde håret sånn passe rufsete/bølgete. Min hjemmepermanentfadese sto en tante på julebesøk for – hun overtalte meg til det fatale inngrepet, og insisterte på at ”jo mindre spoler, jo finere krøller” (!). Resultatet var en hysterisk mikrofonsveis på en ikke mindre hysterisk fjortis. Med tårene sprutende ringte jeg venninneflokken, som ilte to the rescue bevæpnet med diverse skjønnhetsmagasiner. Men selv om jeg sov med håret innsmurt i majones i tre netter (dette var rådet mot for intense permantkrøller i Det Nye), ble ikke frisyren noenlunde presentabel før til konfirmasjonsfesten i mai…
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Jeg tok også permanent, men jeg har så utrolig stritt hår så resultatet ble 700 kr fattigere og med ødelagt hår etter en uke.
Jeg drømte om å ha krøller lenge, men i dag så er jeg glade for mitt glatte hår.
Legg inn en kommentar