...når sola skinner. Det virker liksom så fjernt å lese om Svalbard nå. Jeg prøver jo, men det blir gjerne til at jeg vender ansiktet mot sola, og lukker øynene...
Med boka i fanget i sola leser jeg om hvordan kulldriften ble mindre og mindre lønnsom, hvorpå den norske stat vred seg i ubehag og forsøkte å finne ut måter man likevel kunne opprettholde en bosetning der. For å ikke miste suvereniteten over isødet, må vite. Det virker litt desperat når man leser det i ettertid. Litt sånn "det er ingenting å hente her, det koster bare uhorvelig mange millioner å opprettholde det, men klarer vi det ikke vil noen andre få suvereniteten, og God forbid!" På den annen side er det jo fint at de ikke ga opp. Det viste seg jo at det var grobunn for andre næringer der. Og folk vil jo på død og liv bo der også... Nå skal samfunnsdriften få mer og mer preg av å være en vanlig norsk kommune, noe som også innebærer at folk må betale skatt. Dette er de sure for på ekte nordmenns vis. Vi liker som kjent dårlig skatter og avgifter, og over halvparten av de som bor der oppgir gode økonomiske kår som grunn til å bli værende. På den annen side; vil man ha velferdsgoder må man også betale skatt, og det med glede attpåtil, har nå jeg lært da.
Det er 26 grader i skyggen her i hagen. På Svalbard er det sju...
3 kommentarer:
Vel, jeg kan godt fatte at folk vil bo der, det finnes ingenting vakrere enn en polarsommer.
Det vet jeg egentlig ingenting om, men har jo skjønt at folk er svært glade i plassen, og at det er over-flott der. Gleder meg til å se det med egne øyne. :)
Hva skjer med Svalbard nå? Jeg hadde håpa på masse svalbard-blogging, jeg. Når reiser du?
Legg inn en kommentar