onsdag, juni 28, 2006

Hjemme igjen...

...etter to uker i vårt fantastiske paradis i Hellas.

Bading og soling, mengder av gresk salat og tzatziki. White Russian under oliventrærne om kvelden og varme netter i alt for varme senger. I tillegg utallige arbeidstimer for å få eiendom og bygninger i stand etter vinteren.

Jeg elsker å finne løsninger på praktiske problemer i Hellas. En rørlegger? -Hjelpende mann nr 1: "A plummer? .... bah! A plummer in Thassos is harder to find than a doctorman". Hjelpende mann nr 2: " A plummer? He drinks a bira here everyday at two o´clock. Come back tomorrow!".

Det har vært varme dager, lune kvelder, svette, arbeidende, frappedrikkende, skravlende voksne og lekende, kranglende, frydefylle barn. Blått hav, grønne trær, gult gress, rosa oleander. Spillende gresshopper, klingende sauebjeller og kurrende skogsduer. Stor kontrast til Oslo S i dag; meg og dattera hutrende i gråværet med alt for tynne klær. Ventende på et tog som selvfølgelig var 20 minutter forsinka. Hufsende mennesker på vei hjem fra jobb, og to narkomane som ropte og skreik til hverandre. Og vi på vei hjem til tomt hus i regnet.

Jaja - i morra skinner sola og livet går seg til. Jeg har sekken full av honning, oliven og retzina, samt kvota ganger tre. Og senga er sval og dyna god... God natt.

lørdag, juni 10, 2006

Svalbard next...

Da er det bestemt; jeg skal til Svalbard til høsten og forske på de enslige gruvearbeiderne! Det er dødskult, og jeg gleder meg vilt. Siden jeg skal bruke sommeren til å sette meg inn i Svalbard-litteratur, er det meget sannsynlig at det vil dukke opp deverse poster som omhandler Svalbard her...

fredag, juni 09, 2006

Sjokolade eller ikke sjokolade....

Etter vårens kollokviegrupper sammen medstudiner jeg egentlig ikke kjenner så godt, er jeg sjokkert over den sjokoladefornektelsen jeg ellers bare har lest om, men som tydelig er sterkt tilstede blant de helt normale jentene der ute. Jeg er ellers av den oppfatning at få sammenhenger er så velegnet til uhemmet sjokoladespising som eksamenslesing, men dette var uaktuelt i denne gjengen. De hadde nemlig spist så mye kake på 17. mai at nå var det minst to uker til de kunne tenke på å smake på en sjokolade eller et potetgullflak igjen. Så siden jeg (av en eller annen grunn) ikke var komfortabel med å være eneste jente i flokken som stappet meg med sjokolade, led jeg meg gjennom disse kollokviene med kun knaskerøtter og vann som føde til en overarbeidet hjerne.

Jeg fant ut at jeg til vanlig omgir meg med en unik venninnegjeng som aldri snakker om slanking, og som spiser kake og sjokolade akkurat når vi vil. Både disse jentene og kollokviejentene har helt gjennomsnittlige, normale kropper, så slikt sett skulle det ikke være noe forskjell på hvor mye sukker og fett man kan tillate seg å innta.

Å hele tiden tenke på at man ikke kan/bør spise den sjokoladen eller isen man egentlig har lyst på, må være utrolig frustrerende, ikke minst fordi jeg innbiller meg at man får en enda større trang til å spise slikt hvis man har sagt til seg selv at man ikke får lov. Da jeg studerte på Lillehammer for noen år siden, sa en av klassevenninnene til meg: ”Å, det er så fint å se en jente spise sjokolade når hun har lyst!” Jeg ble sittende med halvåpen munn og sjokoladesikkel i munnviken, før jeg tok meg sammen og holdt en lang tirade om hva jeg mente om å IKKE spise sjokolade når man hadde lyst. Dette (tror jeg) førte til en mer avslappet holdning blant klassens jenter, ihvertfall var is etter lunsjen et fast innslag hele den våren.

Poenget er at jenter selv fyrer hverandre opp til godteriavholdenhet. Dersom noen ikke kan spise sjokolade, føler andre at de heller ikke bør, og slik blir det en ond sirkel hvor alle sitter og er sure og tynne (Ihvertfall sure, for at man blir sur av mangel på sjokolade er noe alle vet. Om man blir så mye tynnere er jeg derimot ikke så sikker på). Vel – neste eksamensperiode skal jeg kjøpe svære poser med Mindes sjokolademix og spandere vilt og uhemmet mens jeg står for mitt sjokoladesug. ”Jeg heter K, er sjokoholiker, and I love it!”

Denne posten er forøvrig inspirert av Drusilla og Morgianna

mandag, juni 05, 2006

Dattera har skjønt det.

Det er en ting jeg blir så eitrende forbanna av, og det er kjønnsrollene det legges opp til fra barna er bittesmå. Altså, vi leser stadig om hvordan det er blant ungdommer, - at gutter skal være tøffe og alt, mens jentene skal være babes. Men det er utrolig lite debatt om hvordan det er før ungene blir ungdommer. Tror man liksom at barn i barnehagealder behandles kjønnsnøytralt, eller?! Nei, for de gjør nemlig ikke det! Det er bare å ta en tur forbi en barnehage og se hvor rosa og beblomstrede jentene er, og hvor mørkeblå og batmanifiserte guttene er.

Da jeg var liten, på 70-tallet, lærte vi at det ikke fantes noe som het jente- og gutteklær. Nemlig. Nå har enhver klesbutikk for unger en egen jente- og en egen gutteavdeling. Jenteklærne er røde eller rosa, og har omtrent uten unntak broderier av blomster eller sommerfugler. Og klærne er trange. En dongeribukse til en 4 år gammel jente er TRANG! Gjerne med blomstrerbroderier og glitter. Til den kan du kjøpe en enda trangere lyserosa topp med feks et påbrodert hjerte. Og hvordan ser det ut i gutteavdelingen? Der er klærne svarte, grå eller mørkeblå, med motiver av batman eller racerbiler. Buksene, såvel som overdelene er vide og baggy. Tro meg; Det er HELT umulig å kjøpe en kjønnsnøytral genser, som kun er en BARNEgenser, og for eksempel knall gul eller grønn, i en barnebutikk i Norge i dag.

Så til lekene: Gutteleker innbyr til aktivitet i mye større grad enn jenteleker. Reklame rettet mot barn er utrolig kjønnsbevisst. Gutter er ensbetydende med action mens jenter skal pynte seg, fnise og være passive. Jeg leste i et Barbieblad datteren til en venninne av meg hadde. Tegneseriestoryen handlet om Barbie og venninnene som var modeller, på et moteshow ble de venninner med noen andre modeller som de syntes var sååååå fine på håret og hadde sååå nydelige klær, de avtalte å møtes for å shoppe neste dag, hvilket de gjorde, og kom hjem med baggevis av nye klær de hadde kjøpt sammen de nye vennene sine. Hva gir dere meg?! Er det ikke helt sykt at dette er det barna våre presenteres for?

I vårt nabolag som de fleste andres, er de fleste jentene prinsesser dagen lang. Min datter avskyr rosa og kjoler. Hun liker best "skateklær" og "fotballklær", hun sykler, skater og kjører snowboard, og skal bli fotballspiller når hun blir stor. Hun synes rett og slett at gutter er kulere enn jenter. Hun har skjønt at guttene har det både mer behagelig og mer morsomt enn jenter...

søndag, juni 04, 2006

Hårete historikk.

Inspirert av hårfarge-testen i en tidligere post, tenkte jeg jeg skulle reflektere litt over hårkarrieren min. Den er lang, -jeg begynner nå, og forsetter sikkert senere….

Kapittel 1 – Puddelperiode….

La meg begynne på 80-tallet med en svært så mislykket hjemmepermanent. Det var på den tiden puddelrocken var på høyden, og jentene skulle også ha denne look´en. Helst skulle håret være bleket eller stripet med en slags permanent man ikke kalte permanent, men STRUKTUR, og som gjorde håret sånn passe rufsete/bølgete. Min hjemmepermanentfadese sto en tante på julebesøk for – hun overtalte meg til det fatale inngrepet, og insisterte på at ”jo mindre spoler, jo finere krøller” (!). Resultatet var en hysterisk mikrofonsveis på en ikke mindre hysterisk fjortis. Med tårene sprutende ringte jeg venninneflokken, som ilte to the rescue bevæpnet med diverse skjønnhetsmagasiner. Men selv om jeg sov med håret innsmurt i majones i tre netter (dette var rådet mot for intense permantkrøller i Det Nye), ble ikke frisyren noenlunde presentabel før til konfirmasjonsfesten i mai…