Jeg vet ikke hvorfor, men i dag savna jeg plutselig Tank Girl-tegneseriene mine som ligger innerst på loftet etter siste flytting. Tank girl var veldig kul. Min heltinne for mange år siden. Jeg tror jeg må opp på loftet og grave...
onsdag, november 29, 2006
Tank girl
Jeg vet ikke hvorfor, men i dag savna jeg plutselig Tank Girl-tegneseriene mine som ligger innerst på loftet etter siste flytting. Tank girl var veldig kul. Min heltinne for mange år siden. Jeg tror jeg må opp på loftet og grave...
tirsdag, november 28, 2006
Alkoholallergi?
Jeg tror jeg er blitt allergisk mot alkohol.... Jeg husker de gangene jeg i min pure ungdom sa "jeg blir aldri i bakrus, jeg", og det alltid var noen som svarte; "bare vent til du blir eldre, du". Og nå er jeg eldre. Og det er helt jævlig. Jeg mener, - jeg kan ikke dra på julebord neste lørdag fordi jeg har eksamen mandagen etter!
Dagen etter jeg har drukket er jeg først i sånn helt normal bakrus. En sånn "...må tåle steken"-bakrus, som tross alt er helt på sin plass. Så, utover ettermiddagen blir hodepinen sakte mer og mer intens, og til kvelden er den helt forferdelig. Helt forferdelig. Jeg klarer ikke å gjøre noe og alt er bare vondt. Men da kan jeg jo tross alt ligge på sofaen og drikke cola og se film, så det går greit nok - det verste er dagen etter der igjen; da fortsetter den intense hodepinen, og å gjøre noe fornuftig, ihvertfall noe som involverer tankearbeid, er bare å glemme.
Så i desember er alle julebord og festligheter lagt på hylla. Trist.
Men det tristeste er bakrusen jeg har i dag. Den følger mønsteret beskrevet over. Det triste ligger i at den er forårsaket av tre glass vin på naboens kjøkkenbord i går kveld. Ikke noe forspiel. Ikke høy party-faktor, tung make-up, og alt for mange sigaretter. Ikke ufornuftig blanding av øl, GT, rødvin og whiskey, og ikke nachspiel. - Tre rolige glass vin, og senga før tolv. Det blir en trist jul, gitt. Eneste håp er at det muligens hjelper å drikke MER. Det skal jeg prøve, men ikke før eksamen er overstått...
Dagen etter jeg har drukket er jeg først i sånn helt normal bakrus. En sånn "...må tåle steken"-bakrus, som tross alt er helt på sin plass. Så, utover ettermiddagen blir hodepinen sakte mer og mer intens, og til kvelden er den helt forferdelig. Helt forferdelig. Jeg klarer ikke å gjøre noe og alt er bare vondt. Men da kan jeg jo tross alt ligge på sofaen og drikke cola og se film, så det går greit nok - det verste er dagen etter der igjen; da fortsetter den intense hodepinen, og å gjøre noe fornuftig, ihvertfall noe som involverer tankearbeid, er bare å glemme.
Så i desember er alle julebord og festligheter lagt på hylla. Trist.
Men det tristeste er bakrusen jeg har i dag. Den følger mønsteret beskrevet over. Det triste ligger i at den er forårsaket av tre glass vin på naboens kjøkkenbord i går kveld. Ikke noe forspiel. Ikke høy party-faktor, tung make-up, og alt for mange sigaretter. Ikke ufornuftig blanding av øl, GT, rødvin og whiskey, og ikke nachspiel. - Tre rolige glass vin, og senga før tolv. Det blir en trist jul, gitt. Eneste håp er at det muligens hjelper å drikke MER. Det skal jeg prøve, men ikke før eksamen er overstått...
tirsdag, november 14, 2006
LItt hverdagsprat....
....sånn for å komme igang igjen, kan være på sin plass. Ellers er jeg ikke så sikker på om denne bloggingen er noe for meg. Det fins liksom så mye anet å gjøre, og når jeg først skal skrive noe jeg har tenkt på blir hodet tomt og jeg bli utålmodig.... Vel, siden jeg lider av generell skrivesperre om dagen, tenkte jeg at det kunne være bra å få ned noen ord som ikke er skrevet under press og prestasjonsangst. Skal skrive noe lurt om familier som lever fra hverandre, og noe lurt om hvordan kjønn kan vanskeligjøre intervjusituasjoner. Og alt dette på under to uker, og jeg er ikke kommet langt.... Lure meg prøvde å være lur og velge tema etter hva jeg skal skrive om etter jul, men å være lur er ikke alltid lurt....
Men nå skal jeg ihvertfall ned på pub´en på Skravlemoen og drikke en øl for den pene kineserjenta som fyller år. Hurra!
Men nå skal jeg ihvertfall ned på pub´en på Skravlemoen og drikke en øl for den pene kineserjenta som fyller år. Hurra!
mandag, august 21, 2006
Søndagsturen.
Mor, far og barn er på søndagstur i gammel Amazon. Sola skinner, og stemningen er høy. De skal på selvplukk av mais, men må stoppe på en bensinstasjon først, for å ta ut cash, og, som en spesiell søndag-og-sol-treat; kjøpe is.
Bilen kjører inn på bensinstasjon.
Mor: Jeg skal bare skynde meg veldig. Kommer straks ut med is!
Barn: Jeg vil være med!
Mor: Neida, det er ikke nødvendig, da tar det så lang tid. Jeg skal velge en kjempegod is til deg, helt sikkert. Jeg skynder meg!
Barn: Jeg vil væææææææreeeee meeeeeeed! (Starter hyling)
Mor smeller bildøra og går.
Mor kommer tilbake med is.
Mor: Se, Sabeltann-is! Og kroneis til mor og far.
Far: Jippi!
Barn (hyler fremdeles): Jeg ville også ha Kronesiiiiiiiiiiiis!
Mor: Men jeg vet jo at du er så glad i Sabeltann-is!
Barn: Neeeeiiiiiiii! Krooooonesiiiiiis!
Mor: Javel, da bytter vi da.
Iser byttes, og stemningen er fremdeles rimelig munter.
Barn: Kan jeg få spise litt av kronesisen først, og så få Sabeltann-isen?
Mor og Far ler: Nei, nå har vi en is hver. Nå er det bra.
Barn: Men jeg vil ha Sabeltann-is ogsåååååååå!
Mor: Skal vi byttte igjen da?
Barn: Neeeeeeeiiiiiiiiiii!
Mye, mye hyling fra Barnet, som ikke gir seg. Upedagogiske, surere og surere kommentarer fra Mor og Far. Stemningen er på vei til å bli skikkelig dårlig….
Barn: Sabeltann-iiiiiis!
Mor sprekker og slenger den halvspiste Sabeltann-isen over skuldra si, bakover til barnet. Stemningen blir enda dårligere. Barnet hyler infernalsk, Far skjeller over bortskjemte unger og ubegrunnet skriking. Mor stirrer hardt på veien foran seg og sier ikke et ord.
Far sprekker og tar egen is og barnets is og kaster ut vinduet. Barnet hyler om mulig enda høyere. Mor vrenger bilen av veien, inn på en rasteplass så det hviner i dekkene, og bråstopper.
Far plukker opp rester av jævla Sabeltann-is, og kaster den ut vinduet også. Ungen hyler, Mor griner, Far kjefter.
Mor: Jeg gidder ikke noe mais-plukking, vi drar hjem.
Far: Nei, nå skal vi plukke mais, slik vi har planlagt!
De kjører til mais-plukking. Mor griner blant maisen, og kjenner seg som verdens dårligste mor. Så klemmer de mellom maisradene og sier unnskyld. De plukker mais, betaler 134 kroner, kjører hjem og griller mais i hagen.
Bilen kjører inn på bensinstasjon.
Mor: Jeg skal bare skynde meg veldig. Kommer straks ut med is!
Barn: Jeg vil være med!
Mor: Neida, det er ikke nødvendig, da tar det så lang tid. Jeg skal velge en kjempegod is til deg, helt sikkert. Jeg skynder meg!
Barn: Jeg vil væææææææreeeee meeeeeeed! (Starter hyling)
Mor smeller bildøra og går.
Mor kommer tilbake med is.
Mor: Se, Sabeltann-is! Og kroneis til mor og far.
Far: Jippi!
Barn (hyler fremdeles): Jeg ville også ha Kronesiiiiiiiiiiiis!
Mor: Men jeg vet jo at du er så glad i Sabeltann-is!
Barn: Neeeeiiiiiiii! Krooooonesiiiiiis!
Mor: Javel, da bytter vi da.
Iser byttes, og stemningen er fremdeles rimelig munter.
Barn: Kan jeg få spise litt av kronesisen først, og så få Sabeltann-isen?
Mor og Far ler: Nei, nå har vi en is hver. Nå er det bra.
Barn: Men jeg vil ha Sabeltann-is ogsåååååååå!
Mor: Skal vi byttte igjen da?
Barn: Neeeeeeeiiiiiiiiiii!
Mye, mye hyling fra Barnet, som ikke gir seg. Upedagogiske, surere og surere kommentarer fra Mor og Far. Stemningen er på vei til å bli skikkelig dårlig….
Barn: Sabeltann-iiiiiis!
Mor sprekker og slenger den halvspiste Sabeltann-isen over skuldra si, bakover til barnet. Stemningen blir enda dårligere. Barnet hyler infernalsk, Far skjeller over bortskjemte unger og ubegrunnet skriking. Mor stirrer hardt på veien foran seg og sier ikke et ord.
Far sprekker og tar egen is og barnets is og kaster ut vinduet. Barnet hyler om mulig enda høyere. Mor vrenger bilen av veien, inn på en rasteplass så det hviner i dekkene, og bråstopper.
Far plukker opp rester av jævla Sabeltann-is, og kaster den ut vinduet også. Ungen hyler, Mor griner, Far kjefter.
Mor: Jeg gidder ikke noe mais-plukking, vi drar hjem.
Far: Nei, nå skal vi plukke mais, slik vi har planlagt!
De kjører til mais-plukking. Mor griner blant maisen, og kjenner seg som verdens dårligste mor. Så klemmer de mellom maisradene og sier unnskyld. De plukker mais, betaler 134 kroner, kjører hjem og griller mais i hagen.
mandag, august 14, 2006
Hårete historikk. Del 2.
Sommerferien er over, jeg tenker det er på tide å blogge litt mere igjen. Kan jo starte med en føljetong jeg starta for lenge siden... Fordi hår betyr mye for mange, og jeg selv bruker utrolig mye energi og tid på å ordne, klippe, vaske, style, og ikke minst å tenke på hvordan den perfekte frisyren skal være. Så derfor; kapittel 2:
I slutten av tenåra hadde jeg lagt både Det Nye og konformt utseende på hylla til fordel for armyboots, skinnjakke og hullete tights. For å komplettere denne looken måtte selvølgelig håret utsettes for hippiehårfargen over alle hippiehårfarger – ja du har gjettet riktig – HENNA. Mitt første møte med denne grønne smørja, var i et okkupert hus i Trondheim, hvor vi kun hadde kaldt vann og dessuten fryktelig liten tid å kule oss opp på før vi skulle rekke toget til – ja du gjettet riktig igjen – DANMARK og ROSKILDEFESTIVALEN. Å skylle ut henna i iskaldt vann er verken behagelig eller særlig lett, og resultatet var at jeg hadde størknet henna i hodebunnen, og luktet høy helt til festivallukt og festivalmøkk hadde tatt over et par dager senere. Håret ble merkelig orange, og jeg var fornøyd.
Etter et par hennaår, med diverse eksperimentering og utprøving for å finne den perfekte hennafargen (som ble oppnådd med en spesiell hennatype som ble solgt på Scorpius, samt det obligatoriske – å ligge med hennaen i håret over natta), var det på tide å sjekke ut DREADS. Dette var min beste hårperiode til dags dato og varte i fire år. Jeg ble en dreadsperfeksjonist, og brukte timevis på håret mitt. Bleket og farget, sydde fast hårstrå som ikke ville holde seg inni dreadsene, vokset det med bivoks av samme grunn, tredde perler på det, vasket og fønet det omhyggelig nøyaktig en gang i måneden. Dreadsene var fiiiine, og nådde på slutten helt ned til rompa. Jeg var svært stolt av håret, og den dag i dag rister jeg på hodet til dreadseiere uten stolthet som i få måneder sprader rundt med sprikende floker som sikkert får rah-stafari til å snu seg i grava. Ah – pui!
Men som alt, tok også denne perioden slutt. Jeg ble lei av å våkne på morran etter ei fyll, dusje og ta på rene klær, mens håret fremdeles lukta av alt jeg hadde drevet med kvelden før. Jeg ble lei av å ikke kunne vaske og skrubbe meg ordentlig i hodebunnen, og at det var ubehagelig å trene (svette) og å ta badsstu. Men mest av alt ble jeg lei av at håret ikke kunne taes av slik som klær. Uansett i hvilken situasjon jeg var i, og hvilken rolle jeg spilte, var håret der og fortalte at jeg egentlig var en ung rebelsk pønker. Så ei natt – snapp, snapp – ble det borte.
I slutten av tenåra hadde jeg lagt både Det Nye og konformt utseende på hylla til fordel for armyboots, skinnjakke og hullete tights. For å komplettere denne looken måtte selvølgelig håret utsettes for hippiehårfargen over alle hippiehårfarger – ja du har gjettet riktig – HENNA. Mitt første møte med denne grønne smørja, var i et okkupert hus i Trondheim, hvor vi kun hadde kaldt vann og dessuten fryktelig liten tid å kule oss opp på før vi skulle rekke toget til – ja du gjettet riktig igjen – DANMARK og ROSKILDEFESTIVALEN. Å skylle ut henna i iskaldt vann er verken behagelig eller særlig lett, og resultatet var at jeg hadde størknet henna i hodebunnen, og luktet høy helt til festivallukt og festivalmøkk hadde tatt over et par dager senere. Håret ble merkelig orange, og jeg var fornøyd.
Etter et par hennaår, med diverse eksperimentering og utprøving for å finne den perfekte hennafargen (som ble oppnådd med en spesiell hennatype som ble solgt på Scorpius, samt det obligatoriske – å ligge med hennaen i håret over natta), var det på tide å sjekke ut DREADS. Dette var min beste hårperiode til dags dato og varte i fire år. Jeg ble en dreadsperfeksjonist, og brukte timevis på håret mitt. Bleket og farget, sydde fast hårstrå som ikke ville holde seg inni dreadsene, vokset det med bivoks av samme grunn, tredde perler på det, vasket og fønet det omhyggelig nøyaktig en gang i måneden. Dreadsene var fiiiine, og nådde på slutten helt ned til rompa. Jeg var svært stolt av håret, og den dag i dag rister jeg på hodet til dreadseiere uten stolthet som i få måneder sprader rundt med sprikende floker som sikkert får rah-stafari til å snu seg i grava. Ah – pui!
Men som alt, tok også denne perioden slutt. Jeg ble lei av å våkne på morran etter ei fyll, dusje og ta på rene klær, mens håret fremdeles lukta av alt jeg hadde drevet med kvelden før. Jeg ble lei av å ikke kunne vaske og skrubbe meg ordentlig i hodebunnen, og at det var ubehagelig å trene (svette) og å ta badsstu. Men mest av alt ble jeg lei av at håret ikke kunne taes av slik som klær. Uansett i hvilken situasjon jeg var i, og hvilken rolle jeg spilte, var håret der og fortalte at jeg egentlig var en ung rebelsk pønker. Så ei natt – snapp, snapp – ble det borte.
fredag, juli 21, 2006
Viljestyrken er det så som så med...
...når sola skinner. Det virker liksom så fjernt å lese om Svalbard nå. Jeg prøver jo, men det blir gjerne til at jeg vender ansiktet mot sola, og lukker øynene...
Med boka i fanget i sola leser jeg om hvordan kulldriften ble mindre og mindre lønnsom, hvorpå den norske stat vred seg i ubehag og forsøkte å finne ut måter man likevel kunne opprettholde en bosetning der. For å ikke miste suvereniteten over isødet, må vite. Det virker litt desperat når man leser det i ettertid. Litt sånn "det er ingenting å hente her, det koster bare uhorvelig mange millioner å opprettholde det, men klarer vi det ikke vil noen andre få suvereniteten, og God forbid!" På den annen side er det jo fint at de ikke ga opp. Det viste seg jo at det var grobunn for andre næringer der. Og folk vil jo på død og liv bo der også... Nå skal samfunnsdriften få mer og mer preg av å være en vanlig norsk kommune, noe som også innebærer at folk må betale skatt. Dette er de sure for på ekte nordmenns vis. Vi liker som kjent dårlig skatter og avgifter, og over halvparten av de som bor der oppgir gode økonomiske kår som grunn til å bli værende. På den annen side; vil man ha velferdsgoder må man også betale skatt, og det med glede attpåtil, har nå jeg lært da.
Det er 26 grader i skyggen her i hagen. På Svalbard er det sju...
onsdag, juli 19, 2006
Sommer...
Sommeren er jammen så vidunderlig at det gjør vondt. Jeg har fri, fri, fri, og går bare rundt i hagen og suger til meg blomsterprakt, humler og sommerfugler (ja, ikke rent bokstavelig selvfølgelig, bare nesten...). Rosebedet er på sitt vakreste nå...
onsdag, juni 28, 2006
Hjemme igjen...
...etter to uker i vårt fantastiske paradis i Hellas.
Bading og soling, mengder av gresk salat og tzatziki. White Russian under oliventrærne om kvelden og varme netter i alt for varme senger. I tillegg utallige arbeidstimer for å få eiendom og bygninger i stand etter vinteren.
Jeg elsker å finne løsninger på praktiske problemer i Hellas. En rørlegger? -Hjelpende mann nr 1: "A plummer? .... bah! A plummer in Thassos is harder to find than a doctorman". Hjelpende mann nr 2: " A plummer? He drinks a bira here everyday at two o´clock. Come back tomorrow!".
Det har vært varme dager, lune kvelder, svette, arbeidende, frappedrikkende, skravlende voksne og lekende, kranglende, frydefylle barn. Blått hav, grønne trær, gult gress, rosa oleander. Spillende gresshopper, klingende sauebjeller og kurrende skogsduer. Stor kontrast til Oslo S i dag; meg og dattera hutrende i gråværet med alt for tynne klær. Ventende på et tog som selvfølgelig var 20 minutter forsinka. Hufsende mennesker på vei hjem fra jobb, og to narkomane som ropte og skreik til hverandre. Og vi på vei hjem til tomt hus i regnet.
Jaja - i morra skinner sola og livet går seg til. Jeg har sekken full av honning, oliven og retzina, samt kvota ganger tre. Og senga er sval og dyna god... God natt.
Bading og soling, mengder av gresk salat og tzatziki. White Russian under oliventrærne om kvelden og varme netter i alt for varme senger. I tillegg utallige arbeidstimer for å få eiendom og bygninger i stand etter vinteren.
Jeg elsker å finne løsninger på praktiske problemer i Hellas. En rørlegger? -Hjelpende mann nr 1: "A plummer? .... bah! A plummer in Thassos is harder to find than a doctorman". Hjelpende mann nr 2: " A plummer? He drinks a bira here everyday at two o´clock. Come back tomorrow!".
Det har vært varme dager, lune kvelder, svette, arbeidende, frappedrikkende, skravlende voksne og lekende, kranglende, frydefylle barn. Blått hav, grønne trær, gult gress, rosa oleander. Spillende gresshopper, klingende sauebjeller og kurrende skogsduer. Stor kontrast til Oslo S i dag; meg og dattera hutrende i gråværet med alt for tynne klær. Ventende på et tog som selvfølgelig var 20 minutter forsinka. Hufsende mennesker på vei hjem fra jobb, og to narkomane som ropte og skreik til hverandre. Og vi på vei hjem til tomt hus i regnet.
Jaja - i morra skinner sola og livet går seg til. Jeg har sekken full av honning, oliven og retzina, samt kvota ganger tre. Og senga er sval og dyna god... God natt.
lørdag, juni 10, 2006
Svalbard next...
Da er det bestemt; jeg skal til Svalbard til høsten og forske på de enslige gruvearbeiderne! Det er dødskult, og jeg gleder meg vilt. Siden jeg skal bruke sommeren til å sette meg inn i Svalbard-litteratur, er det meget sannsynlig at det vil dukke opp deverse poster som omhandler Svalbard her...
fredag, juni 09, 2006
Sjokolade eller ikke sjokolade....
Etter vårens kollokviegrupper sammen medstudiner jeg egentlig ikke kjenner så godt, er jeg sjokkert over den sjokoladefornektelsen jeg ellers bare har lest om, men som tydelig er sterkt tilstede blant de helt normale jentene der ute. Jeg er ellers av den oppfatning at få sammenhenger er så velegnet til uhemmet sjokoladespising som eksamenslesing, men dette var uaktuelt i denne gjengen. De hadde nemlig spist så mye kake på 17. mai at nå var det minst to uker til de kunne tenke på å smake på en sjokolade eller et potetgullflak igjen. Så siden jeg (av en eller annen grunn) ikke var komfortabel med å være eneste jente i flokken som stappet meg med sjokolade, led jeg meg gjennom disse kollokviene med kun knaskerøtter og vann som føde til en overarbeidet hjerne.
Jeg fant ut at jeg til vanlig omgir meg med en unik venninnegjeng som aldri snakker om slanking, og som spiser kake og sjokolade akkurat når vi vil. Både disse jentene og kollokviejentene har helt gjennomsnittlige, normale kropper, så slikt sett skulle det ikke være noe forskjell på hvor mye sukker og fett man kan tillate seg å innta.
Å hele tiden tenke på at man ikke kan/bør spise den sjokoladen eller isen man egentlig har lyst på, må være utrolig frustrerende, ikke minst fordi jeg innbiller meg at man får en enda større trang til å spise slikt hvis man har sagt til seg selv at man ikke får lov. Da jeg studerte på Lillehammer for noen år siden, sa en av klassevenninnene til meg: ”Å, det er så fint å se en jente spise sjokolade når hun har lyst!” Jeg ble sittende med halvåpen munn og sjokoladesikkel i munnviken, før jeg tok meg sammen og holdt en lang tirade om hva jeg mente om å IKKE spise sjokolade når man hadde lyst. Dette (tror jeg) førte til en mer avslappet holdning blant klassens jenter, ihvertfall var is etter lunsjen et fast innslag hele den våren.
Poenget er at jenter selv fyrer hverandre opp til godteriavholdenhet. Dersom noen ikke kan spise sjokolade, føler andre at de heller ikke bør, og slik blir det en ond sirkel hvor alle sitter og er sure og tynne (Ihvertfall sure, for at man blir sur av mangel på sjokolade er noe alle vet. Om man blir så mye tynnere er jeg derimot ikke så sikker på). Vel – neste eksamensperiode skal jeg kjøpe svære poser med Mindes sjokolademix og spandere vilt og uhemmet mens jeg står for mitt sjokoladesug. ”Jeg heter K, er sjokoholiker, and I love it!”
Denne posten er forøvrig inspirert av Drusilla og Morgianna
Jeg fant ut at jeg til vanlig omgir meg med en unik venninnegjeng som aldri snakker om slanking, og som spiser kake og sjokolade akkurat når vi vil. Både disse jentene og kollokviejentene har helt gjennomsnittlige, normale kropper, så slikt sett skulle det ikke være noe forskjell på hvor mye sukker og fett man kan tillate seg å innta.
Å hele tiden tenke på at man ikke kan/bør spise den sjokoladen eller isen man egentlig har lyst på, må være utrolig frustrerende, ikke minst fordi jeg innbiller meg at man får en enda større trang til å spise slikt hvis man har sagt til seg selv at man ikke får lov. Da jeg studerte på Lillehammer for noen år siden, sa en av klassevenninnene til meg: ”Å, det er så fint å se en jente spise sjokolade når hun har lyst!” Jeg ble sittende med halvåpen munn og sjokoladesikkel i munnviken, før jeg tok meg sammen og holdt en lang tirade om hva jeg mente om å IKKE spise sjokolade når man hadde lyst. Dette (tror jeg) førte til en mer avslappet holdning blant klassens jenter, ihvertfall var is etter lunsjen et fast innslag hele den våren.
Poenget er at jenter selv fyrer hverandre opp til godteriavholdenhet. Dersom noen ikke kan spise sjokolade, føler andre at de heller ikke bør, og slik blir det en ond sirkel hvor alle sitter og er sure og tynne (Ihvertfall sure, for at man blir sur av mangel på sjokolade er noe alle vet. Om man blir så mye tynnere er jeg derimot ikke så sikker på). Vel – neste eksamensperiode skal jeg kjøpe svære poser med Mindes sjokolademix og spandere vilt og uhemmet mens jeg står for mitt sjokoladesug. ”Jeg heter K, er sjokoholiker, and I love it!”
Denne posten er forøvrig inspirert av Drusilla og Morgianna
mandag, juni 05, 2006
Dattera har skjønt det.
Det er en ting jeg blir så eitrende forbanna av, og det er kjønnsrollene det legges opp til fra barna er bittesmå. Altså, vi leser stadig om hvordan det er blant ungdommer, - at gutter skal være tøffe og alt, mens jentene skal være babes. Men det er utrolig lite debatt om hvordan det er før ungene blir ungdommer. Tror man liksom at barn i barnehagealder behandles kjønnsnøytralt, eller?! Nei, for de gjør nemlig ikke det! Det er bare å ta en tur forbi en barnehage og se hvor rosa og beblomstrede jentene er, og hvor mørkeblå og batmanifiserte guttene er.
Da jeg var liten, på 70-tallet, lærte vi at det ikke fantes noe som het jente- og gutteklær. Nemlig. Nå har enhver klesbutikk for unger en egen jente- og en egen gutteavdeling. Jenteklærne er røde eller rosa, og har omtrent uten unntak broderier av blomster eller sommerfugler. Og klærne er trange. En dongeribukse til en 4 år gammel jente er TRANG! Gjerne med blomstrerbroderier og glitter. Til den kan du kjøpe en enda trangere lyserosa topp med feks et påbrodert hjerte. Og hvordan ser det ut i gutteavdelingen? Der er klærne svarte, grå eller mørkeblå, med motiver av batman eller racerbiler. Buksene, såvel som overdelene er vide og baggy. Tro meg; Det er HELT umulig å kjøpe en kjønnsnøytral genser, som kun er en BARNEgenser, og for eksempel knall gul eller grønn, i en barnebutikk i Norge i dag.
Så til lekene: Gutteleker innbyr til aktivitet i mye større grad enn jenteleker. Reklame rettet mot barn er utrolig kjønnsbevisst. Gutter er ensbetydende med action mens jenter skal pynte seg, fnise og være passive. Jeg leste i et Barbieblad datteren til en venninne av meg hadde. Tegneseriestoryen handlet om Barbie og venninnene som var modeller, på et moteshow ble de venninner med noen andre modeller som de syntes var sååååå fine på håret og hadde sååå nydelige klær, de avtalte å møtes for å shoppe neste dag, hvilket de gjorde, og kom hjem med baggevis av nye klær de hadde kjøpt sammen de nye vennene sine. Hva gir dere meg?! Er det ikke helt sykt at dette er det barna våre presenteres for?
I vårt nabolag som de fleste andres, er de fleste jentene prinsesser dagen lang. Min datter avskyr rosa og kjoler. Hun liker best "skateklær" og "fotballklær", hun sykler, skater og kjører snowboard, og skal bli fotballspiller når hun blir stor. Hun synes rett og slett at gutter er kulere enn jenter. Hun har skjønt at guttene har det både mer behagelig og mer morsomt enn jenter...
Da jeg var liten, på 70-tallet, lærte vi at det ikke fantes noe som het jente- og gutteklær. Nemlig. Nå har enhver klesbutikk for unger en egen jente- og en egen gutteavdeling. Jenteklærne er røde eller rosa, og har omtrent uten unntak broderier av blomster eller sommerfugler. Og klærne er trange. En dongeribukse til en 4 år gammel jente er TRANG! Gjerne med blomstrerbroderier og glitter. Til den kan du kjøpe en enda trangere lyserosa topp med feks et påbrodert hjerte. Og hvordan ser det ut i gutteavdelingen? Der er klærne svarte, grå eller mørkeblå, med motiver av batman eller racerbiler. Buksene, såvel som overdelene er vide og baggy. Tro meg; Det er HELT umulig å kjøpe en kjønnsnøytral genser, som kun er en BARNEgenser, og for eksempel knall gul eller grønn, i en barnebutikk i Norge i dag.
Så til lekene: Gutteleker innbyr til aktivitet i mye større grad enn jenteleker. Reklame rettet mot barn er utrolig kjønnsbevisst. Gutter er ensbetydende med action mens jenter skal pynte seg, fnise og være passive. Jeg leste i et Barbieblad datteren til en venninne av meg hadde. Tegneseriestoryen handlet om Barbie og venninnene som var modeller, på et moteshow ble de venninner med noen andre modeller som de syntes var sååååå fine på håret og hadde sååå nydelige klær, de avtalte å møtes for å shoppe neste dag, hvilket de gjorde, og kom hjem med baggevis av nye klær de hadde kjøpt sammen de nye vennene sine. Hva gir dere meg?! Er det ikke helt sykt at dette er det barna våre presenteres for?
I vårt nabolag som de fleste andres, er de fleste jentene prinsesser dagen lang. Min datter avskyr rosa og kjoler. Hun liker best "skateklær" og "fotballklær", hun sykler, skater og kjører snowboard, og skal bli fotballspiller når hun blir stor. Hun synes rett og slett at gutter er kulere enn jenter. Hun har skjønt at guttene har det både mer behagelig og mer morsomt enn jenter...
søndag, juni 04, 2006
Hårete historikk.
Inspirert av hårfarge-testen i en tidligere post, tenkte jeg jeg skulle reflektere litt over hårkarrieren min. Den er lang, -jeg begynner nå, og forsetter sikkert senere….
Kapittel 1 – Puddelperiode….
La meg begynne på 80-tallet med en svært så mislykket hjemmepermanent. Det var på den tiden puddelrocken var på høyden, og jentene skulle også ha denne look´en. Helst skulle håret være bleket eller stripet med en slags permanent man ikke kalte permanent, men STRUKTUR, og som gjorde håret sånn passe rufsete/bølgete. Min hjemmepermanentfadese sto en tante på julebesøk for – hun overtalte meg til det fatale inngrepet, og insisterte på at ”jo mindre spoler, jo finere krøller” (!). Resultatet var en hysterisk mikrofonsveis på en ikke mindre hysterisk fjortis. Med tårene sprutende ringte jeg venninneflokken, som ilte to the rescue bevæpnet med diverse skjønnhetsmagasiner. Men selv om jeg sov med håret innsmurt i majones i tre netter (dette var rådet mot for intense permantkrøller i Det Nye), ble ikke frisyren noenlunde presentabel før til konfirmasjonsfesten i mai…
Kapittel 1 – Puddelperiode….
La meg begynne på 80-tallet med en svært så mislykket hjemmepermanent. Det var på den tiden puddelrocken var på høyden, og jentene skulle også ha denne look´en. Helst skulle håret være bleket eller stripet med en slags permanent man ikke kalte permanent, men STRUKTUR, og som gjorde håret sånn passe rufsete/bølgete. Min hjemmepermanentfadese sto en tante på julebesøk for – hun overtalte meg til det fatale inngrepet, og insisterte på at ”jo mindre spoler, jo finere krøller” (!). Resultatet var en hysterisk mikrofonsveis på en ikke mindre hysterisk fjortis. Med tårene sprutende ringte jeg venninneflokken, som ilte to the rescue bevæpnet med diverse skjønnhetsmagasiner. Men selv om jeg sov med håret innsmurt i majones i tre netter (dette var rådet mot for intense permantkrøller i Det Nye), ble ikke frisyren noenlunde presentabel før til konfirmasjonsfesten i mai…
onsdag, mai 31, 2006
God morgen.
Dette er det første jeg hører da jeg slår på radioen denne morgenen: ”regjeringen sier nei til Oddefjell som styrelederkandidat i Statoil” og ”barn som sitter i asylmottak i Norge skal få oppholdstillatelse”. Hva skjer? Er verden i ferd med å ta til fornuft?
Så vel er det vel ikke, men gode ting å våkne opp til i alle fall. Særlig fordi jeg om dagen leser Mengele Zoo, som får meg til å gråte over menneskenes ødeleggende dumskap...
Så vel er det vel ikke, men gode ting å våkne opp til i alle fall. Særlig fordi jeg om dagen leser Mengele Zoo, som får meg til å gråte over menneskenes ødeleggende dumskap...
torsdag, mai 25, 2006
Vårferd mot sommer.
I dag har jeg hatt en skikkelig fin fridag! Sov lenge fordi Brore passet Dattera siden jeg skulle ut i går. Og siden det ikke var noe morsomt ute, fordi alle egentlig var teite, kom jeg hjem tidlig, og var følgelig i finfin form i dag. Bakte sommerens første rabarbrakake med vaniljekrem – mmmmm. Skravla, drakk mengder av kaffe og spiste kaka sammen Nabokjerringa, Brore og alle små-krapylene. Sola skinte og vi sykla og spilte fotball og planta solsikkene som Nabokjerringa har hatt til forkultur i stuevinduene. Som avslutning spiste Dattera og jeg kveldsmat i senga mens vi så på Donaldfilm, og vi hadde kun en liten krangel hele dagen. Sånne dager blir man sliten og lykkelig av.
Hår...
| Your Hair Should Be Orange |
 Expressive, deep, and one of a kind. You pull off "weird" well - hardly anyone notices. |
mandag, mai 22, 2006
Jomfru-meme
Tenkte jeg kunne starte med noe enkelt, og på en blogg fant jeg denne lista. Så kan jeg jo fortelle dette og hint om meg selv med det samme. (Hvis det interesserer noen hvorvidt jeg har melket en ku eller ikke, da.) Denne lista vandrer rundt på diverse blogger, og poenget er å utheve med fet skrift det man har gjort eller vært med på i løpet av livet. Enkelte punkter er kommentert, - de fleste får forøvrig stå for seg selv.
1. Gått på kino alene.
2. Drukket deg full alene.
3. Hatt sex med mer enn en person samtidig.
4. Kræsjet en bil.
5. Hatt en kjæreste i mer enn to år.
6. Pusset opp en leilighet.
7. Betalt tv-lisens.
8. Fridd eller blitt fridd til.
9. Tatt en hiv-test.
10. Skaffet deg en piercing. (Gjelder det i nesa? Det var før så mange andre hadde det, og jeg hadde en på hver side.)
11. Blitt arrestert.
12. Hatt minst èn one-night stand.
13. Sunget karaoke på offentlig sted.
14. Lært deg førstehjelp.
15. Lært å stryke en skjorte.
16. Laget en festmiddag for mer enn 10 personer.
17. Laget en romantisk middag for to.
18. Holdt en tale for mer enn 30 personer.
19. Kjøpt din egen dobbeltseng.
20. Gitt penger til et veldedig formål.
21. Gått på bar med foreldrene dine.
22. Vært forlover i noens bryllup.
23. Hoppet i fallskjerm.
24. Skutt med luftgevær.
25. Vært på homsebar.
26. Melket en ekte ku. (Ikke for “hånd” da – bare satt på maskina.)
27. Skaffet deg et kredittkort. (Akk ja….)
28. Hatt sex i et fly.
29. Svømt med delfiner.
30. Vært i slåsskamp for å forsvare noen.
31. Vunnet penger.
32. Hoppet i strikk.
33. Dyrket og spist egne grønnsaker eller urter.
34. Skiftet bleier på en baby.
35. Blitt full på champagne.
36. Hatt matkrig.
37. Invitert en vilt fremmed med på date.
38. Kopiert rumpa di på en kopimaskin.
39. Bedt om unnskyldning- og ment det.
40. Scoret mål.
41. Følt deg 100% lykkelig. (Ja det må jeg da ha gjort!)
42. Skaffet deg en tatovering. (Aldri funnet noe som er bra nok til å feste på kroppen for evig tid.)
43. Kjørt motorsykkel.
44. Stjålet et gateskilt.
45. Gått måneskinnstur på stranden. (Ja, da jeg var fjorten og dødsforelska i Danmark på Dana-cup, og det var morild i vannet og santhansormene lyste mellom sanddynene…mmmmm…..)
46. Hatt kjærlighetssorg i over en uke. (Årene mellom fjorten og seksten var en eneste lang kjærlighetssorg, slik jeg husker det….)
47. Holdt sengen i en hel dag uten å være syk.
48. Brukket et ben i kroppen.
49. Kysset i regnet.
50. Blitt dumpet over telefonen. (Husker ikke helt, men sikkert i nevnte fjortis-tid.)
51. Lakkert en bil. (Nei, men jeg har polert en.)
52. Blitt avbildet i en avis.
53. Vært med i en film.
54. Gått uinvitert på fest.
55. Hatt sex på jobben.
56. Bakt kake fra bunnen av.
57. Ligget i narkose.
58. Fått blomster helt uten grunn.
59. Onanert på offentlig sted.
60. Strikket en sokk.
61. Opptrådt på en scene.
62. Spist blekksprut.
63. Hatt sex med noen fra et annet land.
64. Kjøpt egen leilighet/eget hus.
65. Danset naken hjemme i stua.
66. Sett Kongen i det virkelige liv.
67. Vært jordbærplukker.
68. Sydd noen sting på kroppen. (Ett – etter å ha født.)
69. Knust noens hjerte.
70. Fått sparken fra jobben
Denne lista genererer straks en liste over ting på lista som jeg ikke har gjort, men nå har blitt oppmerksom på at jeg ønsker å gjøre:
1. Være forlover i noens bryllup.
2. Kjøpe egen leilighet/eget hus.
3. Svømme med delfiner.
4. Lage en festmiddag for mer enn 10 personer.
5. Ha matkrig.
Motsatt har jeg intet behov for verken å:
1. synge karaoke
2. kopiere rumpa mi på kopimaskin
3. se kongen
...og en liste over hvilke punkter på lista jeg like gjerne kunne ha hatt ugjort, får vente til en annen gang...
1. Gått på kino alene.
2. Drukket deg full alene.
3. Hatt sex med mer enn en person samtidig.
4. Kræsjet en bil.
5. Hatt en kjæreste i mer enn to år.
6. Pusset opp en leilighet.
7. Betalt tv-lisens.
8. Fridd eller blitt fridd til.
9. Tatt en hiv-test.
10. Skaffet deg en piercing. (Gjelder det i nesa? Det var før så mange andre hadde det, og jeg hadde en på hver side.)
11. Blitt arrestert.
12. Hatt minst èn one-night stand.
13. Sunget karaoke på offentlig sted.
14. Lært deg førstehjelp.
15. Lært å stryke en skjorte.
16. Laget en festmiddag for mer enn 10 personer.
17. Laget en romantisk middag for to.
18. Holdt en tale for mer enn 30 personer.
19. Kjøpt din egen dobbeltseng.
20. Gitt penger til et veldedig formål.
21. Gått på bar med foreldrene dine.
22. Vært forlover i noens bryllup.
23. Hoppet i fallskjerm.
24. Skutt med luftgevær.
25. Vært på homsebar.
26. Melket en ekte ku. (Ikke for “hånd” da – bare satt på maskina.)
27. Skaffet deg et kredittkort. (Akk ja….)
28. Hatt sex i et fly.
29. Svømt med delfiner.
30. Vært i slåsskamp for å forsvare noen.
31. Vunnet penger.
32. Hoppet i strikk.
33. Dyrket og spist egne grønnsaker eller urter.
34. Skiftet bleier på en baby.
35. Blitt full på champagne.
36. Hatt matkrig.
37. Invitert en vilt fremmed med på date.
38. Kopiert rumpa di på en kopimaskin.
39. Bedt om unnskyldning- og ment det.
40. Scoret mål.
41. Følt deg 100% lykkelig. (Ja det må jeg da ha gjort!)
42. Skaffet deg en tatovering. (Aldri funnet noe som er bra nok til å feste på kroppen for evig tid.)
43. Kjørt motorsykkel.
44. Stjålet et gateskilt.
45. Gått måneskinnstur på stranden. (Ja, da jeg var fjorten og dødsforelska i Danmark på Dana-cup, og det var morild i vannet og santhansormene lyste mellom sanddynene…mmmmm…..)
46. Hatt kjærlighetssorg i over en uke. (Årene mellom fjorten og seksten var en eneste lang kjærlighetssorg, slik jeg husker det….)
47. Holdt sengen i en hel dag uten å være syk.
48. Brukket et ben i kroppen.
49. Kysset i regnet.
50. Blitt dumpet over telefonen. (Husker ikke helt, men sikkert i nevnte fjortis-tid.)
51. Lakkert en bil. (Nei, men jeg har polert en.)
52. Blitt avbildet i en avis.
53. Vært med i en film.
54. Gått uinvitert på fest.
55. Hatt sex på jobben.
56. Bakt kake fra bunnen av.
57. Ligget i narkose.
58. Fått blomster helt uten grunn.
59. Onanert på offentlig sted.
60. Strikket en sokk.
61. Opptrådt på en scene.
62. Spist blekksprut.
63. Hatt sex med noen fra et annet land.
64. Kjøpt egen leilighet/eget hus.
65. Danset naken hjemme i stua.
66. Sett Kongen i det virkelige liv.
67. Vært jordbærplukker.
68. Sydd noen sting på kroppen. (Ett – etter å ha født.)
69. Knust noens hjerte.
70. Fått sparken fra jobben
Denne lista genererer straks en liste over ting på lista som jeg ikke har gjort, men nå har blitt oppmerksom på at jeg ønsker å gjøre:
1. Være forlover i noens bryllup.
2. Kjøpe egen leilighet/eget hus.
3. Svømme med delfiner.
4. Lage en festmiddag for mer enn 10 personer.
5. Ha matkrig.
Motsatt har jeg intet behov for verken å:
1. synge karaoke
2. kopiere rumpa mi på kopimaskin
3. se kongen
...og en liste over hvilke punkter på lista jeg like gjerne kunne ha hatt ugjort, får vente til en annen gang...
fredag, mai 19, 2006
Grand opening
I dag åpner jeg min egen blogg. Noe jeg har tenkt på lenge. Faktisk så lenge at det var så vidt det ble noe av på grunn av en slags prestasjonsangst som har bygget seg opp ettersom dagene har gått. Hva skal bloggen hete, hva skal være navnet mitt? Hvilke ting skal jeg skrive om, og enn om det ikke blir smart, vittig og spennende nok? Vel, nå har jeg lagt høytsvevende ambisjoner om å bli en slags blogge-queen på hylla, og vips - her er bloggen - den tok jo omtrent nøyaktig to minutter å lage. ....så får vi se da....
Abonner på:
Innlegg (Atom)
