Sjokolade eller ikke sjokolade....

Etter vårens kollokviegrupper sammen medstudiner jeg egentlig ikke kjenner så godt, er jeg sjokkert over den sjokoladefornektelsen jeg ellers bare har lest om, men som tydelig er sterkt tilstede blant de helt normale jentene der ute. Jeg er ellers av den oppfatning at få sammenhenger er så velegnet til uhemmet sjokoladespising som eksamenslesing, men dette var uaktuelt i denne gjengen. De hadde nemlig spist så mye kake på 17. mai at nå var det minst to uker til de kunne tenke på å smake på en sjokolade eller et potetgullflak igjen. Så siden jeg (av en eller annen grunn) ikke var komfortabel med å være eneste jente i flokken som stappet meg med sjokolade, led jeg meg gjennom disse kollokviene med kun knaskerøtter og vann som føde til en overarbeidet hjerne.

Jeg fant ut at jeg til vanlig omgir meg med en unik venninnegjeng som aldri snakker om slanking, og som spiser kake og sjokolade akkurat når vi vil. Både disse jentene og kollokviejentene har helt gjennomsnittlige, normale kropper, så slikt sett skulle det ikke være noe forskjell på hvor mye sukker og fett man kan tillate seg å innta.

Å hele tiden tenke på at man ikke kan/bør spise den sjokoladen eller isen man egentlig har lyst på, må være utrolig frustrerende, ikke minst fordi jeg innbiller meg at man får en enda større trang til å spise slikt hvis man har sagt til seg selv at man ikke får lov. Da jeg studerte på Lillehammer for noen år siden, sa en av klassevenninnene til meg: ”Å, det er så fint å se en jente spise sjokolade når hun har lyst!” Jeg ble sittende med halvåpen munn og sjokoladesikkel i munnviken, før jeg tok meg sammen og holdt en lang tirade om hva jeg mente om å IKKE spise sjokolade når man hadde lyst. Dette (tror jeg) førte til en mer avslappet holdning blant klassens jenter, ihvertfall var is etter lunsjen et fast innslag hele den våren.

Poenget er at jenter selv fyrer hverandre opp til godteriavholdenhet. Dersom noen ikke kan spise sjokolade, føler andre at de heller ikke bør, og slik blir det en ond sirkel hvor alle sitter og er sure og tynne (Ihvertfall sure, for at man blir sur av mangel på sjokolade er noe alle vet. Om man blir så mye tynnere er jeg derimot ikke så sikker på). Vel – neste eksamensperiode skal jeg kjøpe svære poser med Mindes sjokolademix og spandere vilt og uhemmet mens jeg står for mitt sjokoladesug. ”Jeg heter K, er sjokoholiker, and I love it!”

Denne posten er forøvrig inspirert av Drusilla og Morgianna